Forfatteren er John Sanford som er professor i planteforedling og genetikk, han har en rekke genetiske patenter, han har startet flere genetiske selskaper, og han har utviklet et simuleringsprogram for genetisk utvikling. Han vet hva han snakker om.
Sanford skriver i boken at hver og en av oss samler opp negative mutasjoner gjennom livet. En god del av dem overføres til barna våre. Dermed får barna dobbelt opp. Og slik fortsetter det. Noen få negative mutasjoner betyr ikke så mye, for vi har så mye annet DNA som virker. Men etter en god del generasjoner vil det bli mer enn kroppen makter.
Boken viser videre at positiv evolusjon er umulig i stor skala fordi de få positive mutasjonene som skjer, klarer ikke å bli fanget opp i en befolkning hvor det skjer svært mye på et mye større plan. Mutasjonen skjer nemlig nesten på atomnivå, mens eventuell positiv naturlig utvalg skal i tilfelle skje på individnivå. Det blir for mye "støy" for at den lille mutasjonen skal bli fanget opp, det er så mye som skjer i et individs liv som er mye viktigere enn den enslige vesle mutasjonen. Dessuten er det så mange andre individer, ja faktisk alle de andre individene i samme art, som ikke har mutasjonen.
John Sanford viser matematikken i dette og trykker grafer som forteller hvilken liten sjanse en god mutasjon har til å spre seg i arten.
Hvis jeg har forstått regnestykkene riktig, så er det på den annen side såpass mange negative eller nøytrale mutasjoner, at de makter å bli fanget opp. Derfor er det ulik sannsynlighet for spredning av negative og positive mutasjoner.
Det høres veldig trist ut at vi blir degenerert generasjon for generasjon, men det stemmer med hvordan Bibelen forklarer hvordan verden er etter syndefallet. Heldigvis har Bibelen også et løfte om en ny jord og en ny himmel, men det blir et trosspørsmål. Det vitenskapen kan måle, er bare halve historien fra Bibelen, nemlig det som skjer her og nå: det går nedover med oss.
Sanford er ikke den første som forteller at det går nedover genetisk. En annen fyr har tidligere skrevet en bok som sa at vi burde ha vært utryddet hundre ganger allerede, for degeneringen skjer i et så hurtig tempo. Denne forfatteren tok utgangspunkt i en lang tidsskala, derfor oppsto spørsmålet hvorfor vi ikke allerede er utryddet.
Hvis jeg har forstått regnestykkene riktig, så er det på den annen side såpass mange negative eller nøytrale mutasjoner, at de makter å bli fanget opp. Derfor er det ulik sannsynlighet for spredning av negative og positive mutasjoner.
Det høres veldig trist ut at vi blir degenerert generasjon for generasjon, men det stemmer med hvordan Bibelen forklarer hvordan verden er etter syndefallet. Heldigvis har Bibelen også et løfte om en ny jord og en ny himmel, men det blir et trosspørsmål. Det vitenskapen kan måle, er bare halve historien fra Bibelen, nemlig det som skjer her og nå: det går nedover med oss.
Sanford er ikke den første som forteller at det går nedover genetisk. En annen fyr har tidligere skrevet en bok som sa at vi burde ha vært utryddet hundre ganger allerede, for degeneringen skjer i et så hurtig tempo. Denne forfatteren tok utgangspunkt i en lang tidsskala, derfor oppsto spørsmålet hvorfor vi ikke allerede er utryddet.
Det vanlige svaret på dette er å anta at i starten av menneskets tilblivelse gikk evolusjonen supergreit uten skadelig degenering. Det er først nå i våre dager, hvor vi kan sjekke fakta og måle vitenskaplig hva som skjer, at degeneringen har skutt fart. Jeg synes dette høres ut som at man snakker bort fakta man ikke liker. Da kan man i grunnen påstå hva som helst i ateistisk tro uten å ha vitenskaplig dekning.
Sanford forteller i et intervju at alle som har god greie på genetikk, vet at det går nedover med oss, så han forteller egentlig ikke noe nytt.
Kommentarer